Er du redd for å hoppe fallskjerm, er du i godt selskap: Nesten alle førstegangshoppere kjenner på frykten, også de som ikke innrømmer det. Og her er den gode nyheten: Frykten hindrer deg ikke i å hoppe, den kan temmes, og den gjør stoltheten etter landingen enda større. Hver vinter i Beni Mellal tar instruktørene våre imot førstegangshoppere som kommer med en klump i magen og reiser hjem med et stort smil. På et tandemhopp har du ingenting å bestemme eller styre: En kvalifisert instruktør, festet til deg, tar seg av utsprang, de 50 sekundene i fritt fall, skjermåpning og landing. Her er hva som faktisk skjer i hodet ditt, de vanligste fryktene sammenlignet med virkeligheten, og 9 konkrete råd som får deg fram til døra i flyet rolig og full av forventning.
Kort fortalt
- Det er normalt å være redd: Frykten topper seg før hoppet og slipper i løpet av de første sekundene i fritt fall.
- Høydeskrekken forsvinner nesten alltid på 4000 meter: Bakken blir et kart, uten dybde.
- På tandem gjør instruktøren alt. Du holder bare én stilling.
- Du har kontrollen hele veien: Det er du som velger å gi deg selv opplevelsen.
Er det skummelt å hoppe fallskjerm?
Ja, litt, og det er nettopp det som gjør opplevelsen så sterk: Nesten alle førstegangshoppere har sommerfugler i magen, særlig kvelden før og i døra på flyet. Så, i løpet av de første sekundene i fritt fall, blir spenningen til ren undring. På tandem er du festet til en instruktør som tar seg av alt: Du har bare én oppgave, å nyte det.
Det er ikke fallet som gjør mest inntrykk, det er ventingen. Rådene nedenfor hjelper deg derfor å nyte timene før hoppet og gå ut døra med et smil.
Det er normalt (og nyttig) å være redd: dette skjer i hjernen din
Hjernen din er ikke laget for å godta å hoppe ut av et fly. I en ukjent situasjon som oppfattes som farlig, slår en liten struktur som heter amygdala, alarm. Binyrene skiller ut adrenalin og kortisol: Hjertet slår fortere, pusten blir kort, hendene svetter og magen knyter seg. Det er «kjemp eller flykt»-reaksjonen, den samme som forfedrene våre hadde i møte med et rovdyr.
Reaksjonen har to viktige egenskaper:
- Den er nyttig. Den skjerper oppmerksomheten. En passasjer som er litt stresset, lytter bedre til briefingen og husker stillingene bedre enn en som er altfor avslappet.
- Den forutser mer enn den måler. Hjernen reagerer på tanken om hoppet, ikke på selve hoppet. Derfor topper frykten seg ofte kvelden før, i bilen eller i døra på flyet, og slipper nesten øyeblikkelig når du er ute.
Du trenger altså ikke «slutte å være redd» for å hoppe: Det holder å beholde styringen og la spenningen jobbe for deg. Det er akkurat det rådene nedenfor hjelper deg med.
De 5 vanligste fryktene og virkeligheten
På briefingen er det alltid de samme spørsmålene som kommer opp. Her er de, med virkeligheten, som er langt mer beroligende enn fantasien.
| Frykten | Virkeligheten |
|---|---|
| «Hva om fallskjermen ikke åpner seg?» | Tandemriggen har to fallskjermer, og en nødåpner utløser reserveskjermen automatisk ved behov. |
| «Jeg kommer til å få høydeskrekk.» | Høydeskrekk oppstår i kontrasten mellom et nært holdepunkt og bakken. På 4000 meter finnes ikke det holdepunktet. |
| «Jeg kommer ikke til å få puste.» | Du puster normalt i fritt fall. Følelsen av å miste pusten kommer av stresset, ikke av lufta. |
| «Jeg kommer til å fryse i døra.» | Du har ingenting å bestemme i døra: Instruktøren teller og tar utsprang. |
| «Jeg slår meg når vi lander.» | Tandemskjermen er en vinge som bremser kraftig når den flares. Du lander i gangfart, med beina løftet. |
Frykten for at fallskjermen ikke skal åpne seg
Den er den eldste og mest logiske. En tandem har ikke én fallskjerm, men to, pluss en nødåpner som overvåker høyden og fallhastigheten. Instruktøren er trent i nødprosedyrer, og utstyret vedlikeholdes og kontrolleres etter strenge regler. Vil du ha tallene og hele forklaringen, kan du lese artikkelen vår er fallskjermhopping farlig?. Å forstå sikkerhetssystemet er ofte det som gjør uro om til tillit.
Frykten for å «gjøre noe feil»
Den innrømmes sjeldnere, men den er vanlig: frykten for å glemme stillingene, skrike, gråte eller dumme seg ut. Slapp av: Instruktøren din har sett alt. Du blir minnet på hver stilling i riktig øyeblikk, i en vennlig og avslappet stemning. Å rope av glede når du hopper ut av flyet er faktisk sterkt anbefalt!
Hindrer høydeskrekk deg i å hoppe?
Nei, i de aller fleste tilfeller ikke, og det er en av de fineste overraskelsene ved hoppet. Høydeskrekk oppstår i kontrasten mellom et nært holdepunkt og en bakke der du fortsatt kan se dybden, som på en balkong. Fra et fly på 4000 meter blir bakken et flatt kart: Det er ingenting å sammenligne med. Mange passasjerer med høydeskrekk blir overrasket over at de ikke kjenner noe annet enn begeistring over utsikten.
Forklaringen i detalj: Høydeskrekk oppstår når hjernen sammenligner et nært holdepunkt (kanten av balkongen, føttene dine) med en bakke langt unna, men der dybden fortsatt er lesbar. Dette misforholdet gir følelsen av at bakken «suger» deg ned. Fra et fly på 4000 meter er det ingen dybde å oppfatte lenger: Bakken blir et kart, et flatt landskap. Det er ingenting å sammenligne, og dermed ingen høydeskrekk.
I fritt fall er effekten enda tydeligere: Du kjenner ikke suget i magen som i en berg-og-dal-bane, fordi lufta bærer deg. Akkurat hvordan fritt fall føles, beskriver vi i artikkelen hvordan føles det å hoppe i fallskjerm?.
Du bør likevel skille mellom høydeskrekk i vanlig forstand (en fysisk svimmelhet knyttet til visuelle holdepunkter) og akrofobi (en alvorlig fobi for høyder, som kan være lammende). Har du en diagnostisert fobi, snakk med teamet før du bestiller: Vi tar oss tid til å se på situasjonen din sammen med deg.
Før den store dagen: sett deg inn, visualiser, pust
Frykt lever av det ukjente, trygghet av forberedelse. De fire første rådene gjør at du kommer til hoppfeltet på kjent grunn.
Råd nr. 1: vit nøyaktig hva som skal skje
Jo bedre du kjenner gangen i det, jo færre scenarioer finner hjernen på. Les vår steg-for-steg-beskrivelse av hvordan et tandemhopp foregår: Fra mottakelsen til gjennomgangen etterpå blir det ingen overraskelser. Ta også en titt på klubbens FAQ for praktiske spørsmål.
Råd nr. 2: velg en klubb du har tillit til
Hvor rolig du er, avhenger mye av tilliten du har til dem som tar seg av deg. Undersøk hvor lenge klubben har eksistert, hvilke kvalifikasjoner instruktørene har og hvilket utstyr som brukes. PACMA er en klubb godkjent av det franske fallskjermforbundet (FFP): Instruktørene følger FFPs hoppregler, og hver fallskjerm har nødåpner. Still oss alle spørsmålene dine på telefon eller i resepsjonen: Vi svarer gjerne, og det er det første steget mot et rolig hopp.
Råd nr. 3: visualiser hele hoppet, helt til landingen
Toppidrettsutøvere bruker visualisering for å forberede en stressende bevegelse. Gjør det samme. Lukk øynene og spill av scenen: døra som åpnes, instruktøren som teller, «bananen», klappet på skulderen, armene som åpnes, så roen under skjermen og beina som løftes ved landingen. Gå alltid helt til slutten, til du står på bakken og smiler. Hjernen venner seg til scenarioet og plasserer det gradvis i kategorien «kjent».
Råd nr. 4: lær en enkel pusteteknikk
Rolig pust demper nervesystemet. Den enkleste å huske: Pust inn gjennom nesen i fem sekunder, pust sakte ut gjennom munnen i fem sekunder, og gjenta i noen minutter. Øv i dagene før, så det går automatisk på hoppdagen. For resten av forberedelsene (søvn, mat, klær) kan du følge tipsene våre før ditt første fallskjermhopp.
Noen velger også en økt i vindtunnel før hoppet for å bli vant til følelsen av vinden. Det er ikke nødvendig, men hvis tanken gir deg trygghet, kan sammenligningen vår vindtunnel eller fallskjermhopp hjelpe deg å bestemme deg.
God nyhet for deg som er nervøs: Du hopper bare når forholdene er gode, og ved dårlig vær flyttes hoppet uten ekstra kostnad. Du kan bestille tandemhoppet med senkede skuldre.
I flyet og i døra: det tøffeste øyeblikket
Spør hvilken som helst fallskjermhopper: Det mest intense øyeblikket er ikke fallet, det er døra. Stigningen tar et kvarter, forventningen stiger med høydemåleren, og så åpnes døra og vinden strømmer inn i kabinen. Det er toppen av spenningen, rett før belønningen. Slik får du mest mulig ut av den.
Råd nr. 5: snakk med instruktøren din
Si at du er redd. Det er nyttig informasjon, og du er langt fra den første som sier det. Instruktøren vet da når du trenger trygghet, når det passer med en spøk og når du vil være i fred. Still spørsmål om landskapet og om hvordan instruktøren selv begynte: Samtalen holder tankene opptatt.
Råd nr. 6: se langt, ikke ned
I flyet bør du se ut av vinduet mot horisonten og fjellene i stedet for rett ned på bakken under deg. I Beni Mellal er fjellryggene i Mellomatlas, ofte snødekte om vinteren, et perfekt punkt å feste blikket på. Å se langt stabiliserer det indre øret og roer deg ned.
Råd nr. 7: pust kraftig ut når du hopper ut
Stressrefleksen er å holde pusten. Gjør det motsatte i døra: Pust lenge ut, eller rop. Et rop når du forlater flyet løser opp spenningen og får i gang pusten igjen. Det er derfor så mange hoppvideoer begynner med et stort «wow».
Råd nr. 8: konsentrer deg om én enkelt oppgave
I døra trenger hjernen bare én instruks: hodet bakover, hoftene fram, hendene på selen. Gjenta den inni deg. En enkel oppgave gir lite rom for panikk. Du trenger ikke bestemme når dere hopper: Instruktøren teller og tar utsprang. Jobben din er bare stillingen.
Hva om jeg fryser i døra? Kan man ombestemme seg i siste liten?
Ja, du har valget helt til siste slutt, også i døra: Da blir du sittende i flyet og lander med det. I praksis er det sjelden noen fryser, fordi du på tandem ikke har noe å bestemme: Du sitter i døråpningen med hodet bakover, og det er instruktøren som teller og tar utsprang. Du trenger bare å la deg bære.
Det som hjelper mest, er å snakke om det på forhånd: Si til instruktøren allerede på briefingen at du er redd for å fryse. Da vet instruktøren hvordan du best kan forberedes, og når du skal minnes på stillingen. For hele dagens gang kan du lese hvordan et tandemhopp foregår en gang til.
Det instruktørene våre sier til alle førstegangshoppere
Sesong etter sesong gjentar instruktørene i klubben de samme ordene til nervøse passasjerer. De oppsummerer det siste rådet, det som frigjør mest.
Råd nr. 9: stol på prosessen
- Frykten stopper i døra. I de aller fleste tilfeller forsvinner nervene i løpet av de første sekundene i fritt fall og blir erstattet av undring. Hjernen har ikke lenger tid til å forutse: Den opplever.
- Du er aldri alene. Instruktøren er festet til deg gjennom hele hoppet og tar seg av høyde, stabilitet, skjermåpning og landing.
- Den modigste er ikke den som ikke er redd. Det er den som går om bord i flyet selv om frykten er der. Er du om bord, er det verste gjort.
- Det er du som bestemmer. En instruktør dytter aldri en passasjer som ikke vil hoppe. Å vite at du selv har kontroll over den avgjørelsen, er ofte nok til at du slapper av.
Klubbens president og tekniske leder, Omar Benizi, har hoppet siden 1975 og har rundt 14 000 hopp. Alle i teamet begynte en gang med et første hopp, med den samme klumpen i magen som du har. De vet nøyaktig hva du kjenner på, og de elsker å se nervene bli til stolthet.
Hos oss i Beni Mellal Holder nervene deg våken kvelden før, kom tidlig om morgenen på hoppdagen. Å se de andre passasjerene lande fra kanten av rullebanen, se ansiktene deres når de kommer ned fra skjermen, og prate med dem over lunsjbuffeten i det tradisjonelle marokkanske caïdal-teltet: Det er ofte da nervene blir til forventning.
Klar til å gjøre frykten om til et minne du blir stolt av? Ca. 50 sekunder i fritt fall fra 4000 meter, deretter 5 til 7 minutter under skjermen med utsikt mot Atlasfjellene: Les mer om tandemhopp og bestill plassen din på nett for sesongen, fra 5. desember 2026 til 4. april 2027.


